Gjennom våte øyenvipper

Det er øyeåpnende å se hvor mange fasetter du har

gjennom

våte øyenvipper

Du kom så nær

Du kom så nær

at du forandret måten øynene mine så på.

Du slo med ord.

De ble til vrede, og mest til sorg.

Du kom så nær.

Men du vet ingenting om meg.

Du traff egentlig aldri.

Da du forsto at det var deg selv du rammet,

var jeg mye større enn deg.

Jeg håper jeg blir 27 år

Har nettopp kommet hjem etter en tur i Oslo som ikke ble helt slik jeg hadde tenkt, gledet meg til og planlagt. Men det er ikke det jeg skal snakke om.

Jeg hadde ikke sjekket togtider, og måtte vente i en time på toget hjem. Jeg ville og måtte hjem fortere enn det og tenkte at jeg skulle gå ned til bussterminalen. Jeg er ikke noe kjent i området, og gikk ned til taxiholdeplassen hvor jeg har vært utallige ganger etter flyvninger for å komme meg hjem. Der er han. Han ligger med hodet og knærne i asfalten urørlig. Jeg ser på han i to sek før jeg spør en av taxikjørerene om de har sett han bevege seg. “Han er narkoman, det er ingenting å bry seg om, de bare er slik”, sa han. Jeg spurte om de kunne holde ett øye med han og ringe ambulanse dersom han ikke rørte seg innen fem min. Det kunne de ikke. Beklager taxisjåfør, at jeg smalt igjen døren din uten å smile eller svare!

Jeg gikk bort til mannen, han hadde pene klær, var muskuløs og pen. Men urørlig. Jeg fikk strøket han på kinnet mens jeg satt meg ned på bakken inntil han. (Tenkte først etterpå at det sikkert ikke var så lurt siden jeg hadde på meg kåpe og sånn…) Han hadde puls og han pustet. Jeg snakket høyt til han, kløp han i kinnet. Så våknet han. Sammen fikk vi stablet han opp, han måtte stå sa han, men klarte det ikke.

Så sammen satte vi oss ned inntil en stolpe som sto der. Jeg fikk en historie… Han fikk øyenkontakt… Han takket for at jeg var der, han takket for ..ja, alt. Jeg sa at jeg trengte ingen takk. Og at “mennesker som meg” trodde han ikke fantes. Jeg sa at vi er like. Det finnes ingen mennesker som er bedre eller verre enn andre. Alle har ett mørke i seg. Så spurte han om jeg vær så snill kunne være der til han klarte å fokusere, sånn at han fikk sett meg skikkelig. Jeg satt. Han så meg etter noen minutters intens stirring. Gråt…..begge to. Og håndhilste. Jeg vet det var nyttesløst, men jeg sa det fantes hjelp. Han sa han ønsket å bli 27. Er du 26? spurte jeg. Ja….

Jeg hadde nok sittet der enda…men det kom en mann løpende mot oss med en blodfyllt sprøyte og jeg ble redd. Han var helt ute av kontroll. Stein-Arne spurte med redsel i stemmen om jeg kjente han. Men jeg bare gikk…. Jeg ble redd. Og han ropte navnet mitt…..skrek…og jeg hørte han helt til jeg var inne, og på toppen av rulletrappen mot toget igjen.

Han har glemt meg nå…men jeg vil alltid huske.

En bild i mitt bröst

Jag bär en bild på mitt bröst
bara du vet om det
bara du ser mig när jag lägger den där
i spegeln
(det är spegelvend, tenker jag)

men det är fortfarande mitt vänstra bröst

Jag går med skor som knarrar när jag flyttar foten på ett speciellt sätt
Det är bara du som hör
Det er bare du som ler då
bakom mig
(Varför går du der, tenker jag)
på min vänstra sida, bakom

Jag sätter mig vid ett vatten
Kjänner at bilden har fastnat
och bara jag vet att motivet vil synas mindre när jag kommer hem
en gång
(Varför vil jag hem, tänkar jag)
-til ingenting

Men jag går med knarriga skor
en fuktig bild tryckt til mitt bröst
och mina fötter bär mig hem med blylodd
(Jag vänder om, tenker jag)
och kastar bilden i vattnet

Det skapade ringar på vattnet, bilden
stora ringar
som slog mot mig på min fuktiga bröst
uppåt mot ansiktet
plötsligt rinner tårar
Jag kastar mina skor efter

Och går barfota hem

Korssting

For

du broderer sirlig dine

kors
sting

bryter

Korssting

For

du broderer sirlig

kors

sting

Bryter

Fanget

Nei, jeg nekter å la meg fengles , fanges og temmes

Men sannheten er at jeg ikke engang trenger å nekte

for du eier ikke ett fengsel

du evner ikke å fange eller fengsle

og kan ikke engang temme deg selv

Der står du med dine lenker

og din evighet

og dét er det du eier

Ingenting annet

fattige menneske

Fanget

Du lever

Du var død

til i dag

I dag

da var du her med dine hender

din latter

din kjærlighet

Du er død

men dine hender lever

vi gråter

du ler

og vi tar din hånd

Du lever

Du ble liten

Fordi du er liten

så gjør jeg meg av og til mindre

En gang reiser jeg rygg

og du forsvinner

Du er større enn meg

og bøyer og tvinger

vil ha meg dit jeg er i ditt hode

vil ha meg slik du vil

ikke slik jeg er

og du er deg

og jeg vil ikke ha deg slik

og ingen er sterkere enn meg

…da

Male deg

Om jeg kunne male deg
da ville du hatt røde håndflater, lik munnen din

du ville hatt store hender som var mørkeblå utenpå, lik øynene dine
Den brede ryggen ville være i alle regnbuens farger, lilla øverst og helt oransje i korsryggen

Du ville hatt hvite tenner, lik det som omkranser det blå i øynene
Øyenbrynene ville vært mørke
lik det mørke du har sett og eier

Du ville hatt smilerynker….uten farge…men med glans av stjernestøv
Slik jeg ser

hele deg