Fremmedland

 

 

 

 

Himmelrommet var uendelig uoppnåelig.

Drømmevever i sveveland.

Der fant vi

Der ble vi,

og kysset støv av røtter

i fremmedland

Vibrasjoner

 

 

 

 

Den tenkte tanke er aldri ensom.

Lik havet som slår mot land, og sendes tilbake i evig bevegelse.

Slik følger tanken sin bølge ,

for alltid å være

 

Akryl på lerret

The never ending story

Til leseren.

Dette er skrevet for noen år siden. Jeg levde med ,og elsket, en mann i mange år. Han fikk først i fjor diagnosen bipolar. Vanskelige, men allikevel fantastiske år, knust kjærlighet og drømmer. Dette føles veldig privat å legge ut. Men fint også.

Tårene er tunge

for tunge for noens ord

og mørket er ufattelig…uoppnåelig……uendelig

Jeg rekker ikke ned

Strekker meg

Borte

Stille faller jeg ..stille…mens jeg skriker

Jeg ser….jeg SER

Tvilen er ikke der

Tvilte jeg?

Aldri

Det du ser , blir jeg

Sjanseløs mot mørke evigheten

ubetydelig, meningsløs

Jeg blir det du ser

Hvordan kan jeg bli nok

Hva er sant, hva er virkelighet

kjenner deg nå,

ser alt jeg har sett men

kjenner deg nå

Lyset er sterkt

Det er ikke plass til deg her, du finner ingen ro..røtter

De er i meg

var alltid der

Armene mine, livet mitt, hodet , hjertet

Ingenting er nok

Du har blitt ett tomt skall

Lyset rekker ikke inn, himmelen er for smal, havet er for evig langgrunt og universet er uoppnåelig

Til slutt ender tårene innover

Stengt hjerte

Det er ingen som vet

Alene med min kjærlighet

Nummen

Tror jeg ikke lenger?

Har jeg sluttet å tro

Når skjedde det?

Var det da?

I rommet mellom tid og kjærlighet

Ubetinget

Var det da?

Jeg er nummen

Tror ikke på noe

Det er ikke for meg i dette livet

Når ble jeg slik?

Når sluttet jeg å tro på det jeg alltid forteller andre?

Er jeg en løgn?

Når begynte den?

Det var i rommet mellom tid og kjærlighet

Jeg er sikker på at det var da.

Men så oppdager jeg at det var før.

Og hva da?

Hva skjer da?

Hva med forestillingene?

Hva med showene?

Hva med kloke ord?

Jeg skulle bety noe

Og så oppdager jeg at jeg ikke får til at noen betyr noe på samme måte for meg

Jeg har mistet evnen til å ta imot

Hadde jeg den noengang?

Nummen

Faen!

Isrosene

Jeg ser deg i gryningen.

Gjennom nattens vakre nye isroser som har forelsket seg i vinduet mitt.

Jeg er fengslet av skjønnhet.

Ny

Unik…forandrelig fra natt til dag.

Kulde møter varme

Så ser du meg,

og kommer meg i møte

der jeg står

i vinduet.

Du kommer så nær at pusten din berører.

Mitt vindu.

Mine isroser.

-og med ett er de borte

Isrosene

Fremme

Lengst inn

Der

Du går fra meg større enn da du kom

Stolt og rak i ryggen

Du føler du har funnet frem

Der

Hvor ingen andre før har vært

Selvsikker og samtidig trygg

Men jeg vet, og visste hele tiden

at du ville komme hit

Men at du ikke kan komme  lenger

og at helt inn kan bety så forskjellige ting

fra menneske til menneske

Og jeg vet at det å være hel for meg

ikke betyr det samme som for deg

Og jeg er stolt

Rak i ryggen

Og innser plutselig at vi har funnet frem allikevel

På hver vår måte

og at det kanskje går an å leve som hele, lengst inn

alene og allikevel sammen

I møtet vårt

Der

Oljemalerier

Floating angel

Jeg kler meg fri

La meg kjenne brølet, mitt eget.

La meg kjenne tårer som skriker ut.

La meg fylles av forbannelse uten tanke for annet enn forbannelsen

Jeg skreller av meg huden min foran øynene dine

Jeg viser deg at du ser rett gjennom meg, om du velger.

Jeg blottstiller hjertet mitt ved å fjerne alle ribbein, ett etter ett

Om dette som er dét som skal til

-så er alt gjort

og jeg kler stille på meg igjen

Avslørt

Naken i solens avslørende stråleglans

Blundende, redd og klar

Lite ante jeg

Om skyggene jeg skapte